EN SLEKTSGÅRD MED MYE HISTORIE
I løpet av oppholdet forteller vi gjerne om familiegården, de fredede bygningene, de smarte bruksgjenstandene og den spennende og dramatiske historia om Sevleguten (1808-1834) sitt skjebnesvangre liv. Sevletunet Gjestegård er en privateid gård og slektsgård med mye historie, som har vært i vår familie siden 1837 og som drives av femte og sjette generasjon. Gården er en av de eldste gårdene i bygda.
ROM, FROKOST OG EN KULTURELL OPPLEVELSE
På tunet på Sevle har det vært et yrende folk- og dyreliv i en årrekke. Oldemor og bestefar drev telegraf og postsentral her på gården og riksveien gikk den gang rett forbi hovedhuset. På gården er det to fredede bygninger, deriblant langloftet som av kjente arkitekter benevnes som “Norges vakreste stabbur”. Under oppholdet inviterer vi deg til å bli med inn på stabburet for en liten historie-halvtime, der du får lære om de gamle bruksgjenstandene og om våre forfedre og formødres liv her på familiegården øverst i denne langstrakte dalen.
KOM TIL EN ODELSGÅRD I STERKT FORFALL
I 1987 kom femte generasjon kom til en gård som hadde stått ubebodd i 10 år og som var i sterkt forfall. Med imponerende egeninnsats har de bygget stein på stein over 20 år, for å skape den gården som står her idag. På Sevletunet Gjestegård er vi så heldige å ha fått ta imot hyggelige gjester fra inn- og utland siden 1997.
SEVLEGUTEN
— EN AV DE SISTE SOM BLE HALSHUGGET HER TIL LANDS
“Her kjem bjellekyre! Det e vel den de era kømne for å sjå på!”
“Sevleguten”, Ole Sevle (1808-1834), var en av de siste som ble halshugget her til lands, bare 26 år gammel, etter en dramatisk og skjebnesvanger hendelse. Hør fortellinga om hans liv, her på gården der han levde.
Sevleguten var odelsgut på Nedre Sevle, og drev gården med moren sin og mange søsken. Faren gikk bort tidlig. Han var kjent for å ha et stort hjerte og var en som delte raust av det han hadde med de som hadde mindre enn han selv. Han var også kjent for å være en villstyring, en kvinnebedårer - og en svært dyktig lausdanser, som folk vek til side for på dansegulvet.
Han var en av de siste i landet som måtte bøte med livet i form av halshugging. I åsen bak gården er “Sevlehula” som var et av gjemmestedene hans de mange årene han var på rømmen. Et yndet turmål for både bygdefolk og besøkende i Nore og Uvdal kommune.
Etter Sevlegutens bortgang, ble gården kjøpt av våre forfedre i 1837.
Fortellingen gir et interessant innsyn i datidens levesett og kultur i en liten bygd, øverst i et langstrakt dalføre.
Vi forteller gjerne også litt om de to fredede bygningene, gårdens historie og de smarte, gamle bruksgjenstandene forfedrene våre brukte her på gården.
“Selv på skafottet han ikke bekjender når presten ham spørger om skyldig han er”
I 2009 var det fullsatt sal, under spelet om Sevleguten. Dyktige lokale skuespillere hadde hovedrollene og ekstraforestillinger ble satt opp. Vi leker med tanken på et nytt spel. Stay tuned.